Foto: Ketil Hardy
Velkommen til en lun aften full av humor, melankoli, undring og nostalgi. Det blir fine melodier med norske tekster, og en og annen skrøne mellom sangene.
Espen Gunstein er en lokal artist fra Skien som spiller mye rundt omkring på Østlandet, både som soloartist, i duo, trio og med fullt band. Denne gangen stiller han alene, en mann og hans kassegitar.
Espen Gunstein slapp i fjor tredje album i trilogien «Fra Raddis til Traddis». Platene «Novemberbarn» (2018), «Herregårdsstasjonsvogn» (2020) og «Vi kan så mangt» (2024) kan kalles en slags musikalsk oppvekstfortelling. Tekstene tar for seg reisen fra ung, sint raddis som ser verden i svart-hvitt til etablert A4 familiefar som ser nyanser overalt. De er gjenkjennelige for dem som har levd en stund, og er tonesatt av variert gitarspill og Espens hese vokal. Platene har gjennomgående fått svært gode anmeldelser.
«Blant årets beste norske (…) Espens stemme er den samme. Litt forsiktig, hviskende. Troverdig». (Gubberock).
«Det er mye Øystein Sunde og litt Ole Paus i fremføringen. I de mest ordrike tekstene finner vi og flere porsjoner Øystein Sunde.
Espen Gunstein kaller dog ikke på den hysteriske gapskratten; jeg sitter mer med et selvironisk glis rundt munnen». Terningkast 5. (Popklikk).
«Anbefales på det varmeste.» (Off the record).
«Anbefales kraftig.» (Norsk over og undergrunnsmusikk).